Frisbeegolfens prinsipper er enkle, man skal kaste en frisbee fra A til B og prøve å bruke så få kast som mulig. Det ligner mye på vanlig golf men man bruker frisbee i stedet for ball og kurver i stedet for hull. Etter første kast går man bort og kaster videre fra der frisbeen ligger, helt til frisbeen ligger i kurven. Man noterer antall kast og går videre til neste «hull». En bane består som oftest av 9 eller 18 hull. Det finnes også baner som har utvidet til 21 og enda flere hull.

Utfordringene er å kontrollere frisbeens svevekurve mot banens hinder og vanskeligheter. Banens vanskeligheter består til dels av hullets lengde og hindringer i form av trær, vann, buskas og høydeforskjeller. Når det blåser vil vinden gjøre det enda mer utfordrende og spennende.

Man bruker spesielle frisbeer som er ganske små, harde og tunge i forhold til vanlige sendeplater. En slik golf-frisbee kalles ofte for en disk og man bruker ulike disker til korte og lengre kast. Noen disker går lengre enn andre men er vanskligere å kontrollere. Noen disker går høyre, noen går venstre og noen går rett fram. Det finnes «drivere» for å kaste langt og «midrange» for å kaste litt kortere men med mer kontroll. I tillegg brukes egne «puttere» som man kaster på kurven med. Puttere er ofte litt rundere og mykere og går rettere enn andre disker. 

Dersom man ønsker å bruke kun en disk er det også mulig. Diskene lages i mange forskjellige plasttyper og farger. De aller fleste golfdisker veier 160-180 gram og koster 100-150 kroner.

Norge organiseres frisbee/disksport gjennom Norges Amerikanske Idretters Forbund, etter at Norges Frisbeeforbund fusjonerte med tre andre forbund i 2009.

Det nærmer seg 300 baner i Norge og det er stadig baner som bygges.

Under Koronakrisen er det mange som har fått opp øynene for frisbeegolf. Det er meldt om stor pågang og lange køer sommeren 2020 på mange frisbeebaner rundt i landet.

Hva betyr tallene på discen? (Hentet fra We are discgolf)

Alle disker flyr forskjellig. For å enklest mulig skille mellom de forskjellige typer disker har dede tall, eller "flight numbers".

Hva betyr disse tallene? Flyegenskapene er delt inn i fire kategorier: Speed, Glide, Turn og Fade. Hver enkelt disc har sine egenskaper som gjør discen unik, og ved å se på tallene, kan man sammenligne discer med hverandre. 

Speed er hvor raskt discen skjærer igjennom luften. 1 er tregest og 15 er raskest. Raskere discer er mer krevende å kaste og anbefales for viderekomne. Discer med lav speed anbefales til nybegynnere. Dette er fordi speeden setter en viss standard for hvor mye kraft man trenger for å kaste discen. Om man ikke klarer å kaste med krevd speed, vil discen få andre egenskaper.

Glide beskriver hvor mye en disc har lyst til å holde seg svevende. Discer med mye glide egner seg best for nybegynnere og for maksimal lengde. Glide kategoriseres fra 1 til 7, hvor 7 er mest glide. Glide er ofte ettertraktet, da discer med høy glide kan gi mye distanse. Ulempen er at mye glide også kan gjøre en disc veldig lite pålitelig i vind.

Turn forteller oss om hvor mye en disc har lyst til å svinge i den innledende fasen av 'flight'en. Turn varierer fra -5 til +1. Discer som har et veldig lavt tall i turn er det vi kaller understabile.

Retningen discen 'turn'er varier ut i fra hvilken retning discen roterer. Roterer discen med klokka (høyrehendt backhand/venstrehendt forehand) vil discen ha lyst til å turne til høyre. Roterer discen mot klokka blir alt speilvendt.

Turn påvirkes av hvor fort disken flyr. Desto fortere disken flyr, desto mer har den lyst til å turne. Hvordan discen turn'er går ofte hånd i hånd med fade.

Fade er tendensen til å falle av til venstre når discen mister fart, hvis du kaster backhand med høyre. Fade rangeres mellom 0-6, hvor 6 gir mest fade. Det vil si at discer med 0 i fade vil avslutte rettest, mens discer med fade 6 vil falle hardt av til venstre.

Discer med mye fade vil fortere søke bakken, noe som gjør at de gjerne ikke flyr veldig langt, men nettopp denne pålitelige faden gjør de gode til distansekontroll.

Ord og uttrykk (hentet fra We are discgolf)

Ace – eller hole-in-one er når man klarer å kaste disken rett i kurven på første forsøk.

Anhyzer – Når disken er på en slik vinkel når man slipper disken at ytterkanten som er lengst fra kroppen er høyere enn den som er nærmest deg. Dette gjelder uansett om du kaster med forehand eller backhand, eller hvilken arm du kaster med.

Approach – Innspillet, eller kastet inn mot kurv der formålet er å lande så nærme som mulig kurven, for å gjøre det neste kastet enkelt.

Backhand – kasteteknikken når spilleren vender ryggen mot kurven før den kaster ved å bevege armen mot målet med baksiden av hånden først. Som høyrehendt vil disken din rotere med klokka når du hiver backhand.

Bead – en tynn liten ekstra "leppe" eller "perle" som går rundt hele disken nederst på ytterkanten og gir ekstra stødighet og komfort i hånden. Men dette er en preferanse.

Birdie – Ett kast mindre enn hullets par.

Bogey – Ett kast mer enn hullets par. For eksempel fire kast brukt på et par 3- hull. Føres som +1 i totalen på scorekortet.

Distansedriver – Den raskeste disktypen for maksimal lengde. Dersom denne discen ikke kommer opp i nok hastighet, vil den avslutte tidlig i form av en overstabil fade. Dette er vanligvis grunnen til at nyere spillere finner mer lengde i fairwaydrivere. Dette er fordi farten/speed på en fairwaydriver matcher hastigheten i kastet til en nybegynner bedre.

Double Bogey – To kast mer enn hullets par. For eksempel fem kast brukt på et par 3- hull. Føres som +2 i totalen på scorekortet.

Dropzone – Et oppmerket sted på banen der en spiller som har bommet på en mando eller havnet i OB på en viss type hull, må ta med disken sin til å kaste fra, med straffekast.

Eagle – To kast mindre enn hullets par. For eksempel tre kast på et hull vurdert til par 5. Kan også nevnes at tre kast under hullets par kalles Albatross, og i det ekstreme tilfellet at en skulle klare et par 6- hull på to kast – ja, så heter det Kondor.

Fade – En av de fire egenskapene alle moderne disker blir målt etter. Fade er navnet på flukten til en disks siste fase, og det fade-tallet på disken beskriver hvor mye en disk tenderer til å stupe mot bakken i lav hastighet. Noen disker fader raskt, sterkt og med lite bevegelse sideveis, andre har en langtgående fade som beveger seg mye både fremover og sidelengs selv om den mister fart.

Fairwaydriver – En tregere driver med god lengdepotensiale for nye spillere. Raskere enn midrange, og en disk man gjerne vil bruke fra utkast for å gi deg lengde, samt presisjon for å plassere deg godt til ditt neste kast inn til kurven. Nyere spillere vil sette pris på Fairway-driverens nøytrale flyve-egenskaper for å oppnå maksimal lengde fremover. Fairwaydrivere finner man fra 6-10 i speed.

Flexkast – et kast som starter på en hyzer-vinkel før den går helt over i anhyze før den kommer tilbake i hyzervinkel/fade.

Forehand – En kasteteknikk der spilleren ser fremover i kasteretningen, og kaster ved hjelp av en "flikk" i håndleddet som gir rotasjon i disken. Blir også kalt nettopp "flick" eller sidearm. Som høyrehendt roterer disken din mot klokka når du kaster forehand.

Glide – Evnen en disk har til å holde seg i lufta, eller sagt med andre ord – holde luft under seg. En av de fire egenskapene alle moderne disker blir målt etter. Mye glide er viktig for å få til de store lengdene, men kan også være risikabelt hvis det blåser mye.

Grenade – Finessekast i bratt hyzer- lignende vinkel der man holder tommelen under disken. God for korte, men høye kast som man ikke ønsker at skal svinge mye til sidene. God hvis man må over et hinder, for eksempel.

Hazard – Et markert område man får et straffekast for å lande i, men der man likevel kaster videre fra der man havnet. I motsetning til OB, har du lov til å stå i en hazard.

Hyzer – Når disken er på en slik vinkel når man slipper disken at kanten av disken som er lengst fra kroppen er lavere enn den som er nærmest deg. Dette gjelder uansett om du kaster med forehand eller backhand, eller hvilken arm du kaster med.

Hyzerflip – Når man bruker slippvinkelen som beskrevet over, men disken understabilitet gjør at den "flipper" opp til horisontal vinkel, eller enda videre over. Er spesielt ofte brukt når man ønsker å få til veldig rette kast som ikke svinger så mye hverken underveis i flukten, eller mot slutten.

Hull – Betegnelse for A-B, hvor A er utkast-feltet og B er kurven. Kurven er målet disken skal kastes i. Hullet er avsluttet når disken er i kurven.

Mando – Kort for Mandatory, hvilket innebærer tvunget kasteretning rundt et satt punkt – eller flere. Hvis du møter på et tre med pil til venstre for eksempel, må disken passere dette treet på venstre side for at du skal slippe og måtte gå til dropzone, og enda verre – få straffekast. Noen steder kan du møte på både dobbel- og trippel mando, også. Da må du holde deg mellom markeringene.

Markør – Mini-disk brukt til å markere hvor kastet ditt landet. Dersom du ikke har en markør kan alltid disken du nettopp kastet brukes som markerende objekt for kastet ditt. Dersom du ønsker å bruke samme disk to ganger på rad innenfor et hull kreves det at du legger ned en markør foran disken din i retning kurven før du plukker opp disken du nå ønsker å kaste på nytt. Ønsker du å se et mini-markørene vi har på lager, klikk her.

Midrange – eller midrangedriver er et samlebegrep på mellomdistanse-disken. I gamledager var midrange ansett som driver, derfor navnet Midrange Driver. Den er raskere enn en putter, og brukes på litt lengre kast der man fremdeles ønsker en god mengde presisjon. Midrange-disker er svært nybegynner-vennlige og passer perfekt som første disk, eller dersom man kun ønsker å ta med seg én disk på banen. Denne er også enklere å få til å fly den veien man vil ved hjelp av ulike utgangsvinkler. Midrange finner man fra 4-6 i speed.

OB – Forkortelse av Out of Bounds, eller forenklet "utenfor banen". Mange baner har såkalte OB-linjer trukket i ytterkanten av noen hull, for å styre spillet i en retning eller rett og slett å heve anskelighetsgraden. Havner man på feil side av denne linjen må man hente disken sin, ta den med til der disken passerte ut over linjen og fortsette derfra med et straffekast. Når du har gått OB er du nødt til markere hvor du skal kaste fra. Dette har du ikke lov til å gjøre med en disk, men kun en mini-markør.

Overstabil – I motsatt ende av skalaen kan vi si at diskens egenskaper gjør at den vil til venstre for en høyrehendt backhand-kast, også ved lav hastighet. Overstabile-disker kastes av erfarne spillere, og egner seg dårlig for nybegynnere.

Par – Å spille et hull på det antall kast som baneansvarlig forventer at et hull skal kunne spilles på uten for store feil. Men hold tunga rett i munnen for par er også navnet på nettopp denne grensesettingen. De fleste hull som er under 130 meter lange og spilles i åpent terreng blir vurdert som par 3, altså at en erfaren spiller skal kunne klare et hull på 3 kast. Dette fordi man regner at en dreven spiller skal kunne bite av det meste av lengden på hullet på første kastet, spille seg inn til kurv på kast 2, og putte disken i kurven på kast tre. Er hullet lenger, eller har betydelige vanskeligheter i utformingen av fairway, kan det vurderes at hullet fortjener en par 4-, eller par 5- vurdering.

Power Pocket – Kallenavn på et sted i kastebevegelsen der akselerasjonen fra både hofter, albue og håndledd treffer samtidig og gjøre at disken raser avsted, tilsynelaten

de uten at en trenger å trøkke til med alt en har.

Putter – De tregeste diskene brukt på de korteste, mest presise kastene. Disse brukes når man nærmer seg kurven, og vil gjøre omtrent det man forteller dem ved hjelp av ulike vinkler (hyzer, anhyzer osv.) Putter finner man fra 1-3.5 i speed.

Rim – er et engelsk låneord vi har som beskriver beskriver diskens ytterkant. En disks flyveegenskaper og følelse i hånda beskrives ofte med hvor høy, hvor dyp, hvor spiss eller hvor rund rimmen er. Alle sammen valg disk-designeren gjør for å gi disken ulike flyveegenskaper, eller gjøre at disken sitter bedre i hånda.

Roller – En kastvariant som ikke har som hovedmål å fly langt, men rulle langt på kanten av disken. Mange ganger har en backhand roller enda større lengdepotensiale enn et kast i lufta, og en forehand roller kan være det beste alternativet hvis man er i trøbbel og må komme deg ut fra tett skog for eksempel.

Speed – Evnen en disk har til å gli gjennom lufta uten å bremse, eller sagt med andre ord – hvor rask den er. Speed er en av de fire egenskapene alle moderne disker blir målt etter. Diskens Speed-tall sier noe om hvor rask den er, men også hvor raskt du må kaste disken for at den skal følge flylinjen den er designet for. Speed på over 7 anbefales ikke en helt ny spiller. Da er faren stor for at man tilegner seg feil kasteteknikk for å få nok lengde på kastet.

Stabil – En disks evne til å fly rett, eller holde hyzer- eller anhyzerlinjene den kastes på, uten å dumpe i baken, eller kjempe seg ut av linjen sin. Viktig å ikke blande med overstabil. Hvis en disk blir betegnet som mer stabil er ikke dette det samme som mer overstabil.

Tomahawk – Finessekast der en kaster disken over hodet med et forehandgrep. Kan være effektivt å lære seg for noen tekniske hull som svinger brått to ganger, hvis man trenger å komme seg ut fra tett skog, eller ønsker god lengdekontroll.

Thumber/Tommel – Finessekast der en kaster overhånd, eller over skulderen, med tommelen innenfor rimmen. Kan være kjekk å kunne når man må ut av trøbbel i tett skog, hvis man trenger å svinge brått to ganger, eller kan ha bruk for kastets lengdekontroll.

Turn – En av de fire egenskapene alle moderne disker blir målt etter. Turn er navnet på flukten til en disks raskeste fase, og det turn-tallet på disken beskriver hva slags stabilitet disken har i høy hastighet. Noen disker har ingen turn, og kjemper bare for å gå raskt og kontrollert mot bakken, andre vil ha en stor tydelig sving i motsatt retning før den mister fart.

Understabil – Når diskens egenskaper gjør at den ønsker å svinge høyre i løpet av den raskeste delen av kasten for en høyrehendt backhand-kaster. Jo raskere disken kastes, jo mer vil den svinge.